Litt om arv
Arv er vanskelig, og spørsmalene vil være mange når den nærmeste dør. De fleste blir arvinger i et dødsbo, men hvilke regler gjelder? Arverekkefølgen fremgår av illustrasjonen, men det er likevel ikke så enkelt å illustrere arverekkefølge, arveparter og gjennomføring av arveoppgjør i en kort artikkel. Men noen hovedregler fremgår her:
Første arverekkefølge
I første rekke kommer arvelaterens egne barn, dvs. livsarvinger som deler arven likt mellom seg. Dersom avdøde er gift, vil gjenlevende ektefelle arve 1/4-part, men har også rett til å sitte i uskiftet bo såfremt det var fellesbarn. Dersom avdøde hadde særkullbarn, dvs. barn med andre enn ektefellen, vil disse barna ha rett til at boet etter avdøde skiftes, slik at særkullbarna får sin arv. Gjenlevende ektefelle kan imidlertid gjerne sitte i uskiftet bo med fellesbarna.
Dersom avdøde ikke var gift, men bare etterlater seg livsarvinger, vil selvfølgelig livsarvingene dele arven på skifte. Dersom barn er døde, vil barnebarn arve, barnebarns barn osv.
Annen arverekkefølge
Dersom avdøde ikke hadde barn, dvs. livsarvinger, vil foreldre, og om disse er døde, avdødes søsken arve avdøde. Dersom imidlertid avdøde var gift, vil ektefeilen arve en 1/4-part av avdødes part i ektefelleboet.
Arverekkefølgen fremgår ellers av illustrasjonen under.
Tredje arverekkefølge
Dersom avdøde ikke hadde livsarvinger, ikke foreldre eller søsken eller slekt etter søsken, så vil arvingene være besteforeldrene og deres avkom, dvs. onkler, tanter og om slike er døde, sa blir det fettere og kusiner som er arvinger. Dersom det heller ikke er slike arvinger i live, vil Staten være arving.
Pliktdelsarv
Pliktdelsarv er en minimumsarv som barn i rett nedstigende linje har krav på. Pliktdelsarven er 2/3-parter av det som avdøde etterlater seg begrenset opp til 15g (15 ganger grunnbeløpet i folketrygden) til hvert av barna fra hver av foreldrene.
Testament
Avdøde kan fritt testamentere hvor mye og til hvem av det vedkommende etterlater seg; med unntak av pliktdelsarven som er nevnt i avsnittet foran.
Gyldigheten av et testament følger spesielle formregler som må tilfredsstilles. I praksis er det mange testamenter som blir satt til side fordi formreglene ikke er fulgt. Testament bør absolutt settes opp av advokat for å tilfredsstille formreglene.
Skifte
De fleste skifter etter avdøde gjennomføres privat. Privat skifte betyr at dødsboet blir ordnet og delt mellom arvingene og uten innblanding fra tingretten eller myndighetene. Privat skifte gjennomføres som regel med en fullmektig som kan være enten en av arvingene eller en profesjonell, f.eks. advokat. Ett av vilkarene for å gjennomføre privat skifte er at minst en av arvingene innen 60 dager fra dødsfallet skriftlig meddeler tingretten at de påtar seg fullt personlig ansvar for avdødes gjeld og påtar seg skifte og fordeling av arven til samtlige arvinger.
Dersom det er uklart om gjelden overstiger aktiva-postene, kan arvingene kreve at tingretten i avdødes rettssogn, utsteder preklusivt proklama for a finne ut om gjelden overstiger aktiva-postene. Det blir da annonsert, og kreditorene må melde seg innen en 60 dagers frist. Deretter kan arvingene ta stilling til om de ønsker i overta boet til privat skifte eller ikke.
Alternativet vil være offentlig skifte. Offentlig skifte er ofte en kostbar fremgangsmåte da Staten skal ha gebyrer, og i tillegg vil som regel en privatpraktiserende advokat bli oppnevnt som bostyrer som også skal ha sitt. Privat skifte som gjennomføres av arvingene eller ved privat advokat, vil derfor være det rimeligste.
